EN NORSK EUROPEER

Ingar Zach fortsetter å spenne buen. Det har jeg hørt i sommer.

 Forutsigbarhet later til å være et av populærmusikkens fremste kjennetegn. Gjenkjennelse og repetisjon er forutsetninger for suksess. Gamle artister kan leve godt av å gjenta det de gjorde som unge musikere. Det spiller tilsynelatende ingen rolle om det de gjør, er kvalitetsmessig langt svakere enn det de engang stod for. For enkelte betyr integritet og personlige utfordringer ingenting. Det durer og går, og det som var en suksessformel, kan man tviholde på, langt inn i parodien. Musikere har mange hensyn å ta og mange valg å gjøre, men til syvende og sist, så handler det trolig om å følge sin egen indre stemme - eller la være.

    Jeg gjør meg disse tankene mens jeg hører på Ingar Zach, den norske perkusjonisten som har etablert seg som en av Europas garantister for uforutsigbarhet og framdrift. Et internasjonalt publikum lærte seg navnet hans gjennom de to innspillingene han gjorde med impromaestro Derek Bailey, "Llaer" (2001) og "Seven" (2002). I biografien "Derek Bailey And The Story Of Free Improvisation" omtaler journalisten og forfatteren Ben Watson Ingar Zachs spill i svært positive ordelag. Det skulle bare mangle! Zach tar tak i en tradisjon på disse platene, flytter inn, gjør den til sin egen bolig og møblerer på en måte som gir Bailey komfort. Det ligger mye forståelse til grunn for den perkussive nerven som vibrerer gjennom "Llaer" og "Seven", og det gjør dem begge til noe langt mer enn springbrett i en karriere.

Her hjemme vil mange kjenne Zach fra hans samarbeid med gitarist Ivar Grydeland og bassist Tonny Kluften, ikke minst i No Spaghetti Edition. NSE er et større ensemble som bytter ut musikere hver gang de gjør nye runder. De gangene jeg har sett dem, har de klart å overraske både publikum og seg selv! Det hører med til Spaghetti-historien at de har sin egen mobile festival, og iår landet den i Buenos Aires, 2. - 4. september. I juli spilte de tre på Blå, sammen med gitaristen Steffen Basho-Junghans, et prosjekt man ikke begir seg inn i med svake nerver. Zach og Grydeland står bak plateselskapet SOFA som konsentrerer seg om improvisert musikk. Nå har selskapet fått en underlabel - Silliòn - som skal ta seg av soloutgivelser. Først ut var saksofonisten Michel Doneda som også spiller på NSE´s "Real Time Satellite Data".

Forøvrig er Ingar Zach aktuell med tre nye utgivelser. To av dem presenterer prosjekter han deltok i i Beirut ifjor. Den tredje er en LP, "ieirll", utgitt i et opplag på 300, der Zach spiller med harpisten Rhodri Davies. Ingen av de tre albumene flyter på repetisjon eller forutsigbarhet. Opplevelsesgleden ligger ikke i gjenkjennelse. På "Dining Room Music"  deltar Quentin Dubost på el-gitar, Wade Matthews, bassklarinett og altfløyte og Stéphane Rivers, sopransaksofon. Sammen med Zach setter de den kollektive bevegelsen i fokus og løfter fram en lydmasse som aldri speiler det konvensjonelle. Zachs årvåkne øre for andre musikeres innspill er igjen slående. "Rouba 3i5" rommer også kvartettmusikk. Mazen Kerbaj, trompet, Christine Sehnaoui, altsaks og  Sharif Sehnaoui, gitar er medspillere her. Noe av det som skaper spenning, er Zachs vilje og evne til å søke nye møter. På disse to utgivelsene trekker han med seg navn som var ukjente for de fleste av oss, og han utfordrer seg selv gjennom nye bekjentskaper. Dette er valg som hviler på integritet og ønske om stadig å utfordre seg selv. Det fins ingen suksessformel innenfor improfaget, men tar man vare på leken, så har man iallfall ett bein som fungerer. Det Ingar Zach og hans like driver med, fordrer et publikum med vilje til å lære, la seg oppdra og åpne nysgjerrigheten på vidt gap.

Perkusjon og harpe på "ieirll" altså. Ingar Zach. Rhodri Davies. Hvis du forsøker å tenke deg hvordan denne tohodede organismen låter, så garanterer jeg at du vil ta feil! De to har frigjort seg fra alminnelighetens tvang, og steiner forutsigbarheten. Brutalt? Nei, men heller ikke vakkert i ordets mest resirkulerte betydning. De estetiske kvalitetene denne musikken rommer, vil ikke nå alle. Man blir ikke en god dikttolker over natta. Øre for sunn impro må oppøves. Musikken bretter seg ikke ut av seg selv. Bruksanvisning fins ikke. Spor tre. Side en. "And Light Flashes From The Moment" tvinger seg på deg. Sporet kan ikke plystres.

       I sommer spilte Ingar Zach med Jon Balke på Kongsberg. Det ble festivalens høydepunkt. Han skal opptre med Looper og John Tilbury på Parkteatret den 9. oktober. Du er invitert.

ARILD R. ANDERSEN